En runde på benken, en pause ute og kanskje en tur i vannet før neste runde. Slik kan en badstuøkt se ut. Noen velger sjøen gjennom hele året. Andre foretrekker en dusj eller å sitte ute en stund.
Vekslingen mellom varme og nedkjøling har en tydelig plass i finsk badstukultur. Men nedkjøling trenger ikke bety isbading. Det er et nyttig utgangspunkt for å forstå både tradisjonen og valgene du har når du går i badstua.
Finland: Pausen hører med
Den finske oversikten over levende kulturarv beskriver badstubading som veksling mellom varme og nedkjøling. Pausen kan foregå inne eller ute. Om sommeren kan den omfatte svømming, om vinteren en dukkert i en isråk eller en tur i snøen.
Den samme beskrivelsen understreker at vanene varierer mellom steder og familier. Det finnes ingen enkelt måte alle må følge. Hvor mye vann man heller på steinene, når man går ut og hvor mange runder man tar, varierer.
Badstua er også knyttet til hverdager og høytider. Lørdagsbadstu er en tradisjon, og badstu på julaften har fortsatt en plass i finsk julefeiring. Det gir et bredere bilde av badstukulturen enn bare en varm benk og et hull i isen. Les om praksisen i det finske kulturarvinventaret.
Norge: Flere lokale historier
I Norge finnes det både eldre badstutradisjoner og nyere badstumiljøer. De har ulike historier.
Varanger museum beskriver hvordan venner og naboer delte badstuer i kvenske og norskfinske miljøer i Vadsø. Fram mot 1970-tallet var slike fellesbadstuer vanlige der. Senere ble det mer familiebading, blant annet i badsturom i boligenes kjellere. Denne historien forteller om vask, badevaner og nabolag. Den dokumenterer ikke at alle kombinerte badstua med isbading. Les om badstutradisjonene i Vadsø.
Et nyere eksempel er Oslo Badstuforening. Foreningen ble dannet i 2016, gjennom et samarbeid mellom anarkister og diplomater fra Utenriksdepartementets isbadeklubb. Her har badstu og kaldt vann en konkret forbindelse i historien om hvordan tilbudet oppsto. Les foreningens egen historie.
Det er derfor mer presist å snakke om flere norske tradisjoner og miljøer enn om én fast skikk som har vært lik over hele landet.
Les mer om badstuens historie i Norge og fordyp deg i skogfinske og kvenske røykbadstutradisjoner.
Må du ta et kaldtbad?
Du kan velge en pause i lufta eller en dusj. Den finske tradisjonsbeskrivelsen gir også plass til slike pauser. En badstuøkt trenger ikke inneholde en isråk for å være en del av badstukulturen.
Det er dessuten forskjell på å svømme i sommervann, gå ut i kald sjø om høsten og bade gjennom et hull i isen. Når noen forteller om «varmt og kaldt», er det verdt å spørre hvilken aktivitet og vanntemperatur de faktisk mener.
Hva vet vi om selve vekslingen?
Et lite forsøk publisert i juli 2026 undersøkte 16 friske voksne som tok badstu med ulike pauser. Forskerne sammenlignet pauser i luft med pauser som også inneholdt et bad i vann på 20 grader.
Med vannbadet var kroppstemperaturen og pulsen lavere ved slutten av neste badsturunde, og deltakerne opplevde varmen som lettere å tåle. Det sier noe om hvordan nedkjøling kan påvirke den neste runden. Forsøket undersøkte ikke isbading, langsiktige helsegevinster eller levetid. Les studien om nedkjøling mellom badsturunder.
Det gir heller ingen fasit på hvor kaldt du bør bade, hvor lenge du bør bli i vannet eller hvor mange ganger du bør veksle.
Hvis du velger kaldt vann
Kaldt vann kan utløse et kraftig innpust og raskere pust, puls og høyere blodtrykk. Gå rolig ut, unngå hopp og stup, og bad sammen med noen på et sted der du kommer deg enkelt opp. RNLI forklarer kaldtvannssjokk og reaksjonen på kaldt vann.
Har du hjerteproblemer, bør du avklare kaldtvannsbading med legen din før du begynner. Vi har samlet mer om sjøbading, forskning og praktiske hensyn i «Bading i kald sjø: Tradisjon og mulige helsegevinster».
Har du trent først, kan du også lese «Badstu etter trening: Hva kan du forvente?» Der ser vi nærmere på kaldtbad etter styrketrening og hvorfor en kort sjødukkert ikke kan likestilles med alle oppleggene som er undersøkt i forskning.
