Badstu blir ofte nevnt i samtaler om biohacking og longevity. Interessen er forståelig: En vane som mange allerede liker, er også undersøkt av forskere som studerer hjertehelse og dødelighet.
Noen resultater er lovende. Men hvor mye vet vi om hva badstu gjør for helsa på lang sikt? Og hvor kommer rådene om et bestemt antall økter i uka fra?
Biohacking og longevity, på vanlig norsk
Biohacking brukes om mye forskjellig. I denne sammenhengen handler det om å prøve ut vaner og følge med på hvordan de påvirker kroppen og hverdagen. For noen betyr det å notere hvordan de sover. Andre følger med på treningen eller bruker en klokke som måler puls.
Longevity betyr lang levetid. I samtaler om helse brukes ordet gjerne sammen med ønsket om å holde seg frisk og fungere godt når man blir eldre. Det siste kalles også healthspan: årene med god helse.
Det er nyttig å skille mellom disse målene når vi leser om badstu. En endring i en blodprøve eller et mål på kondisjon forteller noe annet enn om mennesker faktisk lever lenger.
Den finske studien som ofte trekkes fram
Mye av interessen bygger på en finsk studie publisert i 2015. Forskerne fulgte 2 315 menn som var mellom 42 og 60 år da studien startet. Oppfølgingstiden var rundt 21 år.
Mennene som oppga fire til sju badstuøkter i uka, hadde lavere dødelighet enn dem som oppga én økt i uka. Forskerne tok hensyn til flere andre forhold som kunne påvirke resultatene. Likevel kunne studien ikke fastslå at badstua var årsaken til forskjellen. Les originalstudien i JAMA Internal Medicine.
Deltakerne fikk ikke tilfeldig beskjed om hvor ofte de skulle ta badstu. Forskerne undersøkte vaner de allerede hadde. Andre forskjeller mellom gruppene kan derfor ha spilt inn.
Studien gir god grunn til å forske videre. Den gir oss ikke et løfte om flere leveår, og resultatene kan ikke uten videre overføres til en frisk 30-åring.
Hva skjer når forskerne tester badstu?
For å komme nærmere et svar kan forskere fordele deltakere tilfeldig mellom grupper og sammenligne resultatene. Slike forsøk finnes, men de har ofte få deltakere og varer kort.
I et forsøk fra 2022 deltok 47 voksne som var lite fysisk aktive og hadde minst én risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Etter åtte uker hadde gruppen som kombinerte trening og badstu, større forbedring i kondisjon og større nedgang i det øvre blodtrykket enn gruppen som bare trente. Forsøket undersøkte ikke om deltakerne levde lenger. Les studien til Lee og kolleger.
Andre forsøk har ikke gitt samme resultat. I en studie fra 2023 med 41 personer med stabil kransåresykdom fant forskerne ingen bedring i blodtrykk eller de undersøkte målene på blodårenes funksjon etter åtte uker med badstu, sammenlignet med kontrollgruppen. Les studien til Debray og kolleger.
En forskningsoversikt fra 2025 samlet 20 forsøk med forskjellige former for oppvarming, blant annet badstu og varmtvannsbad. For de fleste målene fant forskerne ingen sikker samlet forbedring. Noen undergrupper viste lavere øvre blodtrykk, men studiene var ulike og hadde begrensninger. Oversikten gjaldt altså flere typer varmebehandling, og var ikke en ren test av vanlig badstu. Les oversikten til Hamaya og kolleger.
Det finnes dermed interessante funn om enkelte mål på hjertehelse. Vi vet ennå ikke om badstu i seg selv forlenger livet.
Et antall økter er ingen fasit
Når fire til sju økter i uka nevnes på nettet, kan det høres ut som et ferdig treningsprogram. I den finske studien var dette en beskrivelse av deltakernes vaner. Det var ikke en anbefaling forskerne hadde testet ved å gi alle det samme programmet.
Vi har heller ikke et dokumentert antall minutter, en temperatur eller en ukentlig frekvens som er vist å gi mennesker et lengre liv. De korte forsøkene kan hjelpe forskerne å undersøke mulige virkninger, men de kan ikke gi en slik fasit.
Bruk interessen til å bli kjent med egne vaner
Er du nysgjerrig på biohacking, kan du starte med å legge merke til hva badstu faktisk betyr for deg. Kanskje blir den en fast avtale med en venn. Kanskje liker du å sitte i stillhet en stund, eller å ha god tid mellom rundene.
Vil du følge med over tid, kan du notere hvordan økten opplevdes, og hvordan du sov den natta. Se etter mønstre over flere uker. Slike notater sier først og fremst noe om din egen opplevelse, og kan hjelpe deg å finne en vane du trives med.
Badstua har også en kulturhistorie
Interessen for å måle helse er ny sammenlignet med badstukulturen. I Finland går skikkene i arv gjennom familier og lokalsamfunn. I 2020 ble den finske badstukulturen skrevet inn på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Les om badstukulturen hos UNESCO.
Samvær og vanene rundt badstua har en egen plass i denne tradisjonen. Det er verdt å ta med seg når oppmerksomheten blir rettet mot tall og målinger.
Liker du badstu, har du allerede en grunn til å fortsette med den. Forskningen kan gjøre oss klokere på mulige helsevirkninger etter hvert. I mellomtiden kan du ha glede av selve økten, uten å måtte vite hva den betyr for levealderen din.
Vil du lese mer om selve gjennomføringen, har vi samlet noen enkle råd i Badstueritual: varme, badstuolje og gode pauser.
